Når må man egentlig ha en revisor? Det er et spørsmål mange bedriftsledere stiller seg, ofte i møte med vekst, endringer i selskapsstruktur eller i forbindelse med årsregnskapet. Reglene kan virke forvirrende ved første øyekast, og grensene for revisjonsplikt varierer både etter selskapsform og størrelse.
Noen selskaper må ha revisor fra dag én, mens andre kan velge dette bort – men bare inntil visse grenser er passert. Dette gjør det ekstra viktig å ha kontroll på når revisjonsplikten faktisk slår inn. I denne artikkelen gir vi deg en tydelig og grundig oversikt over kravene til revisor, hva en revisor gjør, og hvordan du kan planlegge revisjon på en smart måte.
Hva er en revisor og hvorfor er det viktig?
En revisor er en uavhengig fagperson som kontrollerer at regnskapet ditt følger lover, forskrifter og god regnskapsskikk. Målet med revisjon er ikke bare å fange opp feil, men også å sikre at interessenter som eiere, långivere og myndigheter får et pålitelig bilde av virksomhetens økonomiske tilstand. Rollen til en revisor krever høy integritet og faglig tyngde, og det stilles derfor krav om både utdanning og autorisasjon for å praktisere. Det er nettopp denne uavhengigheten som gjør at revisoren har en spesiell plass i tillitskjeden mellom selskapet og omverdenen. Å ha en revisor er som å ha en ekstern kvalitetskontrollør som bidrar til at selskapet ditt fremstår profesjonelt og troverdig – ikke bare på papiret, men også i praksis.
Hva gjør en revisor i praksis?
Revisorens viktigste oppgave er å revidere årsregnskapet og utarbeide en revisjonsberetning. Dette innebærer en detaljert gjennomgang av selskapets regnskapsmateriale for å vurdere om tallene stemmer overens med virkeligheten. Revisoren undersøker også om regnskapet er ført i tråd med regnskapsloven og normene for god regnskapsskikk. Dersom det finnes feil eller mangler, påpekes dette i revisjonsberetningen. I tillegg til selve kontrollfunksjonen fungerer revisor ofte som en verdifull rådgiver, spesielt i spørsmål om internkontroll og risikovurdering. Dermed blir revisjonen ikke bare en juridisk plikt, men også en anledning til å styrke den økonomiske styringen i selskapet.
Hva er revisjon og hvorfor spiller det en rolle?
Revisjon er en formell kontroll av regnskapet som gir bekreftelse på at virksomheten rapporterer riktig. Det handler ikke bare om tall – det handler om tillit. I møte med banker, investorer, leverandører og offentlige organer er det avgjørende at regnskapet ditt fremstår troverdig. En revidert årsrapport fungerer som et kvalitetsstempel og reduserer risikoen for økonomisk juks, feilrapportering og misforståelser. Selv om mange virksomheter ikke har revisjonsplikt, velger de likevel å gjennomføre revisjon nettopp fordi det gir en ekstra sikkerhet og profesjonell tyngde. For selskaper i vekst eller i bransjer med høy tillitsrisiko er revisjon ofte en naturlig del av forretningsmodellen.
Revisjonsplikt: Når gjelder den egentlig?
Revisjonsplikten gjelder når ett av følgende tre kriterier overskrides i løpet av regnskapsåret: 1) Omsetning over 7 millioner kroner, 2) mer enn 10 årsverk, eller 3) en balansesum på over 27 millioner kroner. Det er nok å oppfylle ett av disse for at revisjonsplikten skal tre i kraft. Plikten gjelder fra og med året etter grensen er passert, noe som gir bedriften litt tid til å forberede seg. Det er likevel avgjørende å være tidlig ute, da det kan ta tid å finne og engasjere en egnet revisor. Enkelte bransjer og organisasjonsformer, som banker, forsikringsselskaper og stiftelser, er revisjonspliktige uansett størrelse.
Les også: Forretningsfører: Hva gjør de, og trenger ditt borettslag en?
Oversikt over revisjonsgrensene
| Kriterium | Grenseverdi |
| Årlig omsetning | Over 7 millioner kroner |
| Antall årsverk | Over 10 |
| Balansesum | Over 27 millioner kroner |
Disse grensene gjelder uavhengig av selskapsform. Det vil si at aksjeselskaper, enkeltpersonforetak, NUF, ANS/DA og samvirkeforetak må følge de samme reglene. Når én av grensene passeres, er revisjonsplikten et faktum.
Fravalg av revisor: Når er det mulig?
Små aksjeselskaper og enkelte NUF kan velge bort revisjon dersom de ikke overskrider noen av de tre terskelverdiene. Fravalget må registreres hos Foretaksregisteret, enten ved stiftelse (ved å ikke velge revisor) eller senere ved vedtak i generalforsamlingen. Dette gir fleksibilitet for mindre selskaper, men det betyr ikke at revisjon er unødvendig. For bedrifter som søker investorer, opererer i konkurranseutsatte markeder eller har komplisert økonomi, kan det være strategisk lurt å ha en revisor – også når det ikke er lovpålagt. Fravalg bør derfor vurderes nøye, og ikke kun baseres på kostnadsbesparelser.
Spesialtilfeller: Revisorbekreftelser og særplikt
Selv om virksomheten din ikke er revisjonspliktig, kan det hende du likevel trenger en revisor i spesifikke situasjoner. Dette gjelder eksempelvis når aksjeinnskudd gjøres i annet enn penger, ved kapitalforhøyelse, eller når man søker om visse offentlige støtteordninger. Disse bekreftelsene krever at en godkjent revisor dokumenterer og attesterer transaksjonen. Med endringene i regnskapsloven er det også kommet krav til bærekraftsrapportering med revisorattestasjon. En bærekraftsrevisor må være statsautorisert og godkjent av Finanstilsynet, noe som understreker hvor viktig kvalitet og uavhengighet er i disse prosessene.
Når skal regnskapet revideres?
Hvis bedriften overskrider en av revisjonsgrensene i 2024, gjelder revisjonsplikten for regnskapsåret 2025 – som altså skal revideres og sendes inn innen 31. juli 2026. Dette gir et visst handlingsrom, men det er ingen grunn til å vente. En revisor trenger tid til å sette seg inn i selskapets regnskap og rutiner. Sene avklaringer kan skape både stress og merarbeid. I tillegg må revisoren registreres i Brønnøysundregisteret i god tid. Det anbefales derfor at du begynner å lete etter revisor straks du nærmer deg en av terskelverdiene.
Hvordan sikre god regnskapsførsel før revisjon
Regnskapet må føres etter prinsippene i regnskapsloven for at revisoren skal kunne godkjenne det. Det betyr blant annet at du må bruke riktig periodisering, sikre bilagsdokumentasjon og følge prinsipper som transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet og sammenstillingsprinsippet. For å gjøre prosessen mer oversiktlig, velger mange å bruke regnskapsprogrammer som Tripletex, Fiken eller PowerOffice Go. Disse gjør det lettere for både deg og regnskapsføreren å jobbe effektivt, og gjør det mulig for revisoren å få tilgang til alt på ett sted.
Hvordan finne en god og statsautorisert revisor
Å velge riktig revisor handler både om faglig kvalitet og personlig kjemi. En god revisor bør ha erfaring med selskaper av lignende størrelse og bransje som din. Sjekk alltid at revisoren er statsautorisert og godkjent av Finanstilsynet – dette gir deg trygghet for at revisoren har riktig utdanning, praksis og etikk i ryggen. Ikke nøl med å be om referanser fra andre kunder, og ta deg tid til å prate med dem før du bestemmer deg. Revisoren blir en viktig sparringspartner, så det lønner seg å velge med omhu.
Hva koster det å ha revisor?
Kostnaden for revisjon varierer avhengig av kompleksiteten i regnskapet, størrelsen på selskapet og hvilke tjenester du ønsker. Mange revisorer tilbyr både timepriser og faste pakker. For å få et realistisk bilde av prisnivået, anbefales det å innhente tilbud fra flere aktører. Det er viktig å sammenligne ikke bare pris, men også hva som inngår i tjenesten. Et unormalt lavt tilbud bør vurderes nøye – det kan bety at revisoren bruker mindre tid, noe som kan påvirke kvaliteten på arbeidet. Husk at god revisjon er en investering i trygghet og kvalitet.
Fordeler med revisor, selv når det ikke er påkrevd
Selv om revisjon ikke er lovpålagt for alle virksomheter, kan det likevel være en klok beslutning å engasjere en revisor. En revisor gir en uavhengig gjennomgang av regnskapet, noe som kan øke troverdigheten overfor investorer, banker og samarbeidspartnere. Mange profesjonelle aktører foretrekker å jobbe med selskaper som har revidert regnskap, fordi det viser at virksomheten tar økonomistyring og rapportering på alvor.
I tillegg fungerer revisoren som en verdifull sparringspartner. De kan bidra med råd om internkontroll, risikostyring, skatteforhold og fremtidige investeringer. Revisoren ser ofte forbedringspotensialer som ikke nødvendigvis er synlige for ledelsen i det daglige. Dette gjør at revisjon kan føre til bedre økonomiske beslutninger – selv for små og mellomstore virksomheter.
For gründere og vekstbedrifter som er på jakt etter finansiering eller nye partnere, kan et revidert regnskap være forskjellen på ja eller nei. Det sender et signal om profesjonalitet og ryddighet. Derfor bør fravalg av revisor ikke bare vurderes ut fra lovpålagt krav og kostnad, men også strategisk verdi. En god revisor kan gi virksomheten din et konkurransefortrinn.
Hvordan finne rett revisor raskt og enkelt
Å finne riktig revisor trenger ikke være tidkrevende eller komplisert – men det krever at du vet hva du ser etter. Start med å definere hva slags tjenester du faktisk trenger: Er det kun årsrevisjon, eller ønsker du også rådgivning innen skatt, investeringer eller internkontroll? Når du vet dette, kan du lettere sile ut hvem som er relevante for din virksomhet.
Bruk gjerne anbudstjenester eller sammenligningsplattformer som lar deg hente inn flere tilbud samtidig. Dette sparer deg både tid og penger. Når du mottar tilbudene, se ikke bare på pris, men vurder også erfaring, bransjeforståelse og referanser. Har revisoren jobbet med lignende selskaper tidligere? Er de statsautoriserte og godkjent av Finanstilsynet?
Du bør også ta en prat med kandidatene før du bestemmer deg. Kjemi og kommunikasjon betyr mye, spesielt siden revisoren skal håndtere noe så viktig som økonomien din. Den rette revisoren gir deg ikke bare en godkjent revisjonsberetning – de gir deg trygghet, struktur og sparring på veien videre. Med riktig fremgangsmåte kan du finne en kompetent og pålitelig revisor på bare noen dager.
Vanlige spørsmål om revisjonsplikt og revisorer
Når er et selskap revisjonspliktig i Norge?
Når selskapet passerer én av tre grenser: 7 mill i omsetning, 10 årsverk eller 27 mill i balanse.
Må enkeltpersonforetak ha revisor?
Som hovedregel nei, men visse unntak gjelder ved høy omsetning og antall ansatte.
Hva skjer hvis selskapet ikke har revisor når det må?
Det kan føre til bøter, tvangsavvikling eller krav om etterregistrering.
Hva gjør en statsautorisert revisor?
De reviderer regnskap og gir juridisk bekreftelse på at alt er i tråd med lover og god praksis.
Er det smart å ha revisor selv om man ikke må?
Ja, for økt tillit, bedre økonomisk styring og rådgivning – spesielt i vekstfaser.
Konklusjon
Revisor er mer enn bare en formalitet – det er en trygghet for både deg og omverdenen. Enten du er lovpålagt til å ha revisor eller vurderer det frivillig, gir en god revisor verdifull innsikt, økt tillit og bedre økonomisk kontroll. Følger du med på veksten i virksomheten din og kjenner til grensene for revisjonsplikt, står du sterkere rustet til å ta riktige beslutninger i tide.